Hroar Klempe

Skisserer noen av de glemte forutsetningene for oppkomsten av den eksperimentelle psykologien. Den trekker linjene tilbake til Christian Wolff som gav ut boken om den empiriske psykologi i 1732.
Forfatteren viser hvordan det går en nesten ubrutt linje fra Wolff til Wundt, med en forankring i Leibniz og et utsving til Kant. Pykolgiens nullpunkt er ikke 1879 men 1732. Fagdisipliner som psykologi og estetikk har en felles rot i nettopp Wolff og Baumgarten, og det er den moderne estetikkens begrep om sansning som ligger til grunn for den eksperimentelle psykologiens oppkomst. Wundts sterke interesse for musikk er først og fremst faglig motivert.
Det finnes to nordiske representanter for denne fremveksten av den eksperimentelle psykologien: Kierkegaard og Welhaven. Dermed kan også Wundt forstås som en fremtredende representant for en antihegeliansk form for tysk idealisme.… (más)