I denne samlingen på syv noveller beskriver Ambjørnsen menn som på et eller annet vis ikke får til livene sine. Følelser og stemninger er glitrende beskrevet. Som fortvilelsen til mannen som nettopp har mistet sin kone og kommer hjem til et hus fullstendig rasert av innbruddstyver. Det er som om han mister grepet på seg selv etter dette, og han melder seg ut av sin vante tilværelse.

Samtidig som Ambjørnsen beskriver en viss kynisme hos mennene i novellene, er det også utrolig mye sårhet. En sårhet det av og til kan være vanskelig for kvinner å begripe fordi menn rett og slett uttrykker dette på en annen måte enn kvinner. Like fullt er den der i rikt monn.

På tross av de mange irrasjonelle grep mennene i novellene foretar seg i sine liv, opplevde jeg at historiene trakk meg med slik at jeg faktisk kunne forstå hvorfor de handlet nettopp slik de gjorde. Som tittelen på novellesamlingen antyder, handler disse om menn som (tilsynelatende) bare er delvis til stede i sine egne liv.

Dette er den beste novellesamlingen jeg har lest. Novellene kan med fordel leser om og om igjen. ( )

Se anmeldelse:

http://no.librarything.com/work/4863979/edit/36881974 ( )