Å være datter til en berømt mann er tydeligvis ikke lett. Det er ikke i fortellingen om omsorsvikten som forfatteren av boken forteller at hun ble utsatt for da hun vokste opp leseren finner grad og resultat av svikt. Det finner du i unnskyldningene hun gjentar og gjentar; Hennes foreldre var kunstnere, og kunstnere kan ikke, i følge henne, holde orden på måltider og huske å avtale med barnevakter og andre ting som gjør barn trygge. Selv som ung kvinne unnskylder hun heller enn å ta et oppgjør; At faren la gaven hun hadde laget til hans 60årsdag og som hun hadde holdt på med i 6mndr. likegyldig på loftet, angrer han nok på og ber om unnskyldning for fra sin plass i himmelen..... Og hun fikk jo så mye annet ved å være et kunstnerbarn.... Omsorssvikten finner du også igjen i det hjelpeløse barnslige språket, i de naive gjenfortellingene som fyller inn der den voksne, den som har tatt to skritt tilbake og revet seg løs fra sin barnerolle, ville ha analysert og syntetisert.

Som biografi av kunstneren André Bjerke duger boka lite (siden det er som biografi den er utgitt, er det det jeg gir stjerner for). André Bjerkes betydning som kunstner i en større sammenheng gir datteren lite innsikt i. Diktutvalget er privat, og handler stort sett om de få diktene forfatteren selv er inspirasjon til, de gangene hun føler at hun ble sett. Som leser blir du overlatt til å stille spørsmålet: Er der noen sammenheng mellom André Bjerke som dikter, poet, forfatter og far? I fremtiden kan jeg neppe legge fra meg problemstillingen om avstanden mellom liv og lære når jeg leser ham; "To luker i himmelen" ble skrevet til Vilde den dagen hun ble født; Mon hvor stor avstand det er mellom nerven i resten av hans diktning og den røde tråden i hans liv utenfor farsrollen??

André Bjerkes farsrolle blir i noen grad belyst. Men også den biten er ikke uten kompliserende faktorer- i disse Anna Wahlberg tider; André Bjerke slipper ikke til orde; Dessuten må hans mangler som omsorsperson settes inn i sin tid; Farsrollen på tidlig 60-tall. Som leser må du også stille spørsmålet om hvor vanskelig ville det være å "finne seg selv" når en er datter til André Bjerke og Henny Moan? Hvilke forventninger har du til livet? Hva må du ha av evner for å strekke til? Hva om du ikke tilhører den kreative elite? Hvordan forklarer du din egen alminnelighet? Hvilken form får den? Hvem har skuldre til å bære om noe synes å mangle?

Boken er et optimistisk forsøk på selvstendighet som kunstner. Men det er en sår bok, noe som skulle ha vært en dagbok, i høyden delt med en venninne, en samtalepartner. En bok som ikke ville vært utgitt om forfatteren ikke hadde vært sin fars datter, en utgivelse som også er en fortelling om et forlags mangel på integritet. ( )