This series has been a balm for my soul, and no doubt for the souls of many others devastated by the 21st century's rapid embrace of hatred, division, cronyism, lies, mistruths, financial inequality, social inequality, political inequality, irrational and poorly thought-out arguments, and anything else that sees kindness and reason as unnecessary barriers on the path ahead.

Summer is a fitting conclusion. While I can only award the individual novel 4 stars, the series as a whole certainly deserves 5.

The books are certainly filled with despair and fear, with that vertiginous feeling constantly rattling in the brains of those of us who know our history, utterly bewildered that all this can happen over and over again, and yet not surprised at all. Smith captures characters who cannot quite connect, who cannot quite see past their own worldviews to peer inside the minds of others. Yet, she also offers hope.

That hope has become harder to find, not just during the apocalyptic year of 2020, but during the entirety of my lifetime, the apex of the neoliberal movement. Smith's series is not an instruction manual, not a solution. Rather it is like the songs we sing in the darkness, to remind ourselves that we are not alone. It is a battle cry, or a gospel hymn. It reminds us that we are more than our worst selves. Like the late Shakespeare plays which are referenced frequently throughout the four volumes, Smith suggests that there is still magic in the web, that humans still have the capacity to overcome the dark times we have created, and metamorphose them into something rich and strange. ( )

Escrita durant la pandèmia. Criítica de la societat anglesa:en particular i de tota l'occidental per extensio :pandèmia, Boris Johnson, mascaretes, immigrats, crisi clímatica, ..... ( )

I think maybe I liked this one the best of the four. A bit more “accessible” perhaps. Lots of cool, somewhat intersecting stories, past and present, and I kind of wanted more from each. A lot of great characters and some interesting WW2-era history about detention camps in the UK. Sad note, this is the first novel I’ve read that has mentioned stuff about the COVID pandemic - it’s definitely part of the plot. Publication date was August 2020 so she must’ve still been writing in March or even April. I think you could really like “Summer” without having read the others, and I’m not sure at all there’d be any harm in reading them out of order.

Listened to the audiobook. ( )

Jeg leser denne boken som min siste leste del av kvartetten - slik jeg tror den ble utgitt. Nye personer og tidligere kjente personer fra de andre bøkene dukker opp. Dialoger, indre monologer, fragmenter av personers minner av og til gjenfortalt med et tydelig og tildels fordreid perspektiv knyttet til den rådende fortellingen i tiden. Tilbakevending til behandling av mennesker - i krig, i kriser, med flyktninger, med internering, med dehumanisering, hvilken fortelling var det du brukte da du kom hit? Konstellasjonen mor og barn - barn som vokser og ikke husker og husker annerledes enn hva mor påstår. Hvem protesterte, hvilke politikere kom med hvilke trakasserende utsagn om andre raser og nasjonaliteter, brexit, frykten, raseriet. Og igjen ligger det hele i språket - hvordan Ali Smith bruker det - etymologien, resepsjonen, tekstbrokkene, sitatene, fortærende sagte og usagte handlinger mot hverandre. Hvordan få et slags puslespill til å gå opp når brikkene er hentete fra mange spill og mange brikker mangler og - det er ikke ett spill? Mest av alt om myteproduksjon og enkeltpersoner som utfordrer disse.

Herlt avslutningvist bærer boken her et konkret minne om en solformiddag på verandaen der restene av en regnvåt natt fikk feste seg til enkelte av boksidene - slik bærer papiret ulike tegn; bokstaver som stiger opp og skaper mening for en leser og bølgete sider som fremkaller minner om en kanskje uforsiktighet ved å legge boken på et fuktig sted der sidene på et vis kommuniserer med omgivelsene ved å ta til seg noe fra dem - slik de gjorde når de var et tre. På det viset bæres rester og fragmenter videre - til forhåpentligvis noe helt.

A worthy and fitting closing installment to this timely and fascinating series. Typical and still-delightful wordplay and imagination from Smith. ( )