Torbjørn Færøvik

Konversasjonsleksikon langs en reiserute på skinner hvor den alfabetiske rekkefølge er byttet ut med geografi og historie fra en begrenset tid (andre verdenskrig og fremover). Stilen er refererende og tar med seg hvert eneste kulturelle ikon i popularisert velkjent stil, "ich bin ein Berliner"/ den sjalu Salieri / Hitler / Freud / Marx passerer på innpust og utpust på skinner slik at alle får repetert sitt ungdomskolepensum i historie. Personene forfatteren møter er livløse klisjeer som har en eneste funksjon - å være motpart i en fiktiv samtale som tillater forfatterens dosering / kåseri. Boken er kjemisk fri for troverdig personkjemi og ekte dialektikk; Der finnes ikke fnugg av den overraskelse eller vekst Reisen byr på, bare møte med slitte ikoner fra overflatens felles-sky, og den personlige filosofiske betraktning glimrer med sitt fravær. Så langt fra Patrick Leigh Fermor "A Time for Gifts/ Gavenes tid" -som det går an å komme. Den er til og med fri for humoren til Jeremy Cameron som i Fermors fotspor gjør reisen fra England til Konstantinopel og bestemmer seg for "Never Again".
Jeg gir den likevel 2 1/2 stjerne fordi den er grei å sovne til - og fordi en repetisjon av hovedpunktene i nyere historie er greit nok å få med jevne mellomrom.… (más)

Den lange marsjen. Revolusjon. Partiet. Kulturrevolusjonen. Mao. I den norske ungdomsskolen hadde jeg to Mao-sympatisører i klassen min i 1968-69. På gymnasiet kom begynnende tendenser til spredt politisk trakassering som fortsatte på universitetet fra maoistiske eller marxist-leninistiske studenter - var du ikke enig, var du lakei, overløper, renegat, klassesviker, klassefiende osv. Ingen dialog - press, press, press. Rapportene til Færøvik om rødegardistenes aktiviteter er nesten ikke til å tro. Maos systematiske dobbeltkommunisering (alternative fakta) ble utviklet til et ekstermt sykeliggjørende instrument i manipulasjon og suggerering av massene. Overgrepene kan ikke beskrives og forbrytelsene og overgrepene var endeløse. Norske maoisters grenseløse naivitet var ufattelig den gang og nå. Det som ble "oversatt" av maoister her hjemme, var ungdommens overtagelse av det gamle, forfeilede, stivnede mens den nye generasjon, som forstod Mao, altså skulle feie dette vekk. "Maos lille røde forfulgte deg til døde" kan være en slags gravskrift for alle ofrene for overgrepene fra Keiseren Mao - halvstudert røver, uvasket, fabulerende, ustabil, dyrket. Avvik var fienden. Hvem som helst kunne bli pekt på av de som hadde tiltatt seg "fullmakter". Hvem som helst kunne bli rammet i dette skrekkveldet. Skjønnlitteraturen har skildret dette lenge før og lenge etter faktum. Hvem skriver om hvilken virkelighet? Lignelsene fra Orwells 1984 er særdeles skremmende. Dette er allmenne trekk fra strategiene til Hitler og Stalin og utallige føydalfyrster før dem og etter dem; labilitet og uforutsigbarhet, syndebukker og projeksjoner, utplukking, partielle innrømmelser, paranoia, ekstremt ladet språkbruk og persondyrking. Kinas modernisering og vending mot verden utenfor har fortsatt sterke spor av denne forferdelige arven.… (más)

Om Kinas spektakulære historie!

Torbjørn Færøvik (f. 1948) er utdannet can.philol. med hovedfag i historie. Størstedelen av sin karriere har han viet Asia generelt og Kina spesielt - med bøkene "Kina - En reise på Livets elv" (2003), "Midtens rike - en vandring i Kinas historie"(2009) og "Maos rike - en lidelseshistorie" (2012) som en slags rød tråd gjennom forfatterskapet. Når det er sagt har også India fått en stor plass i hans forfatterskap. Ni bøker har han utgitt i årene 1997 og frem til i dag, og tre ganger har han blitt tildelt Brageprisen (i 1999 for "India - stevnemøte med skjebnen" (i klassen sakprosa), i 2003 for "Kina - En reise på livets elv" (i åpen klasse) og i 2012 for "Maos rike - En lidelseshistorie" (i klassen sakprosa)), noe som vel knapt kan sies å være andre forunt (?). I forbindelse med lanseringen av "Maos rike" rett før jul i 2012, holdt han et foredrag om Kina på Bekkestua bibliotek. Jeg vil også vise til forfatterens egen blogg - Kinaforum.

Lydbokutgaven av "Midtens rike" er en noe forkortet utgave av den 624 siders papirutgaven av boka. Her fortelles en historie som går over 4000 år - helt frem til Mao Zedong kom på banen. Vi får en innføring i historier om gamle dynastier og den helt spesielle kinesiske mentalitet, der man på en måte alltid har vært seg selv nok og ikke har vært særlig opptatt av verden utenfor Kina - Midtens rike som det ble kalt, som uttrykk for at man oppfattet seg selv som verdens midtpunkt eller navle. Kineserne oppfattet mennesker utenfor sitt rike som barbarer, og lenge var ikke Kina en gang interessert i handel med utlendinger. De var nemlig selvforsynt på alt som betydde noe for dem.

Forfatteren forteller om et land som i årtusener var forut for sin tid. Allerede 200 år f.Kr. var Kina samlet til ett rike, og hadde et skriftspråk bestående av flere tusen tegn. Storslåtte palasser var reist for landets herskere, og det foregikk en blomstrende handel internt i landet. Pga. landets mangetusenårige storslåtte historie, er Kina et skattkammer for arkeologer i dag. Færøvik forteller om Shang-dynastiet (ca. 1550-1045 f.Kr. - skriftspråket, spådomskunst og litteratur ble oppfunnet ), Zhou-dynastiet (ca. 1122/1045 - 771 f.Kr. - mye splittelse og krig, men også i denne perioden filosofi og litteratur blomstret, bl.a. oppsto konfusianismen og taoismen), Qin-dynastiet (221 - 207 f.Kr. - betegnet som et skrekkvelde, byggingen av den kinesiske muren ble igangsatt), Han-dynastiet (202 f.Kr. - 220 e.Kr. - konfusianismen ble statsfilosofi), Sui-dynastiet (581 e.Kr. - 618 e.Kr. - Keiserkanalen ble bygget), Tang-dynastiet (618 e.Kr. - 907 e.Kr. betegnet som landets kulturelle gullalder), Yuan-dynastiet (også kalt det mongolske dynastiet - 1271 - 1368 e.Kr. - preget av Djengis Khan (f. ca. 1167 d. 1227), Marco Polo (f. 1254 d. 1324) og Kublai-khan (f. 1215 d. 1294), Ming-dynastiet (1368 - 1644 e.Kr. - landets hovedsete ble flyttet til Beijing, Den forbudte by ble oppført) og Qing- dynastiet (1644 - 1912 e.Kr.) - inntil keiserdømmet gikk under i 1912 og ble erstattet av et republikansk styre. (Kilde: Wikipedia)

De fleste av oss kjenner til at Kina har lange tradisjoner for produksjon av silke, porselen, te og krydder - varer som den vestlige verden var så interessert i å få tak i at dette resulterte i opiumskrigene (1839 - 1842 og 1856 - 1860). Kineserne mente at de hadde alt og ikke trengte det som utlendingene hadde å tilby. De tapte i kampen mot britene.

Færøvik forteller om kvinnenes stilling, og kommer inn på tradisjonen med snørte føtter - en skikk som antakelig oppsto på 900-tallet. Det ble ansett som svært vakkert for en kvinne å ha snørte føtter som så ut som liljer. Denne skikken påførte kvinnene store lidelser, og det var knapt mulig for dem å bevege seg rundt med slike føtter. I det kinesiske samfunnet ble dette ansett som helt naturlig, siden kvinnen i grunnen ikke skulle ha behov for å forlate hjemmet i det hele tatt. Først 1000 år senere skulle denne grusomme skikken opphøre. Fotsnørte føtter gjorde rett og slett kvinnene ubrukelig som arbeidskraft, og det var faktisk kvinnekamp som ble ført av utenlandske kvinner som førte til en slags vekkelse i forhold til denne skikken, som ikke hadde noe fornuftsmessig fundament. Å få foreldre til å slutte å snøre føttene til sine døtre var ingen enkel kamp.

Ved århundreskiftet (1900) bodde det ca. 10 000 utlendinger i Kina, og om lag halvparten av disse var briter. Korrupsjon gjorde det mulig for britene og andre utlendinger å befeste sin stilling i Kina. Det hele kuliminerte i bokseropprøret, som rettet seg mot utlendingene og deres kinesiske medsammensvorne. Målet var å tilintetgjøre fienden. Igjen tapte kineserne, med store tap av menneskeliv og kunstskatter som følge. Det som ikke ble brent ned, ble plyndret av utlendingene.

I Shanghai bodde det mange utlendinger, og en mann utmerket seg: Edgar Snow (f. 1905 d. 1972). Hans berømte bok "Rød stjerne over Kina" inneholder en skildring av den revolusjonære bevegelsen som førte til opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Boka inneholder en skildring av den lange marsjen. Og dermed kommer Mao Zedong (f. 1893 d. 1976) inn i historien. Skildringen av Mao og hans svik mot sin første kone og barna han etter hvert ble far til, er rystende lesning. Det var kun revolusjonen som sto i hans hode, og parallellene til Jung Changs berømte roman "Ville svaner" er nærliggende når Færøvik forteller om den lange marsjen, hvor menn av høyere rang fikk større privilegier enn deres gravide koner, som var pent nødt til å gå - selv om det var med fare for deres ufødte barns liv.

"Midtens rike" er en fantastisk historiebok, hvor forfatteren briljerer med sine brede kunnskaper om Kina og landets mangetusenårige historie. Han forteller så levende om mange sider ved Kinas historie, og dette gjør han med en slik varme og respekt for et samfunn så annerledes vårt eget at det er imponerende. Kinas historie er svært spennende, og knapt noe land i verden har gjennomgått så mange dramatiske omveltinger som dette landet. Det tegnes et bilde av en høykultur som står helt i særklasse i verdenshistorien. Nærmest som en spenningsroman skrider handlingen frem, og ikke en eneste gang mistet jeg konsentrasjonen der jeg gikk med lydboka "på øret" - i all slags vær, på turer med bikkja etc. Nå er jeg klar for forfatterens siste bok - "Maos rike - en lidelseshistorie"! For "Midtens rike" blir det terningkast seks - verken mer eller mindre! Helt til slutt: lydboka blir nydelig lest av Trond Brænne - en fantastisk oppleser!

Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Trond Brænne
Spilletid: 11 t 26 min.… (más)