Therese Bohman

"Dypest sett har jeg alltid vært ensom."

En kvinne i midten av 20-årene jobber som renholder på et sykehuskjøkken i en liten industriby ved kysten i Sverige. Hun er opptatt av litteratur og kunst, og vil bli forfatter, men er stuck i en stygg liten hybel og med en dårlig betalt vikarjobb.

Ensomheten ligger som et tynt slør over livet hennes. Dette illustreres også i boka ved at det hele tiden er dårlig vær. Grått og fuktig. Klamt og kaldt.

Hun treffer Carl, en gift lege som jobber på samme sykehus og innleder et hemmelig forhold med ham. Nå får hun kjenne på en annerledes følelse av ensomhet. En følelse som forsvinner når hun er med ham, men intensiveres og blir sterkere enn noen gang når han er med familien sin. Hun kjenner også på en stor urettferdighet. Hun er misunnelig på kona hans som lever det livet hun, jeg-personen, ønsker seg: et liv sammen med Carl, med en god jobb, i et vakkert hjem.

Hun søker lindring i alkohol og tilbringer mye tid med Alex, en ny venninne med tvilsom moral, en skjult fortid og en egen grunn til å ville ødelegge for denne Carl. Jeg-personen skjønner det ikke før det er for sent, eller så bryr hun seg ikke. Uansett ender ting stygt, men jeg-personen får i hvert fall noe ut av situasjonen da Carl og kona tilbyr henne penger og en leilighet i Stockholm for å bli kvitt henne fra livene deres.

Da en mer privilegert venninne etterspør moralen i det å ta penger fra noen på den måten, svarer jeg-personen at "moral er for de som har råd." dette er en godt skrevet moderne skildring av en intelligent ung kvinne med små midler og muligheter for å realisere seg selv og oppnå sine mål, og alt det kan føre med seg av fysiske og psykiske belastninger.… (más)